forbrenning
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: forbrenning – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forbrenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (kjemi) Eksoterm reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt igang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.
- (sykdom) brannskade på hud
- Hun pådro seg annengrads forbrenning.
- oppbrenning
- Av miljøhensyn driver vi med søppelforbrenning.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en forbrenning | forbrenningen | forbrenninger | forbrenningene | (bokmål/riksmål) |
| forbrenning | forbrenninga | forbrenninger | forbrenningene | (bokmål/riksmål) |
| ei forbrenning | forbrenninga | forbrenningar | forbrenningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser[rediger]
eksoterm reaksjon
|
oppbrenning
|