foreteelse
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]foreteelse m (bokmål), c (riksmål)
Etymologi
[rediger]- Fra svensk företeelse («noe som viser seg»)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| foreteelse | foreteelsen | foreteelser | foreteelsene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
[rediger]- «foreteelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «foreteelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.