forfordele

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

forfordele (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å gi noen mindre enn en rettmessig har krav på.
    Kari ble forfordelt i arveoppgjøret etter sin far Johan, siden faren like før sin død flyttet huset og hytta over på sin sønn Nils.
  2. Som autoantonym: Å gi noen mer enn en rettmessig har krav på.
    Kari ble forfordelt i arveoppgjøret etter sin far Johan, siden faren hadde satt bilen og båten i Karis navn like før sin død.

Merk: Betydning (1) er tradisjonelt den korrekte i norsk, men de senere årene har betydning (2) også blitt tatt i bruk, spesielt av yngre personer. Betydning (2) er omstridt og må ansees som feil[1]. For å unngå misforståelser bør man være forsiktig med å bruke ord i to stikk motsatte betydninger.


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forfordele, forfordela forfordeler forfordelte har forfordelt forfordel, forfordele, forfordela forfordelande forfordelast (nynorsk)
å forfordele forfordeler forfordelte har forfordelt forfordel forfordelende forfordeles (bokmål/riksmål)