forgifte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

forgifte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ha gift i eller på noe - f.eks. mat - ofte med def. 2 som hensikt og/eller resultat
    Utslippet forgiftet drikkevannet.
    Gnuen ble truffet av en forgiftet pil.
  2. drepe eller skade noe(n) ved hjelp av gift
  3. gjøre dårligere; ødelegge
    Han forgiftet stemningen med sine nedsettende kommentarer.

Etymologi[rediger]

Sammensatt av for- + gifte.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forgifte, forgifta forgiftar forgifta har forgifta forgift, forgifte, forgifta forgiftande forgiftast (nynorsk)


å forgifte forgifter forgifta har forgifta forgift forgiftende forgiftes (bokmål)


å forgifte forgifter forgiftet har forgiftet forgift forgiftende forgiftes (bokmål/riksmål)



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

forgifte

  1. forgifte

Synonymer[rediger]