forgodtbefinnende

Norsk

Substantiv

forgodtbefinnende n (bokmål/riksmål)

1. det en person selv synes er godt eller passende, gjerne uten å bry seg om andre

Etymologi

Sammensatt av (be-)finne for godt + -ende. Se også befinnende («helsetilstand»).

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(et) forgodtbefinnende	forgodtbefinnendet	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

behag, godtykke

dansk: forgodtbefindende da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gottfinnande sv(sv) n, godtycke sv(sv) n, förgodtfinnande sv(sv) n (foreldet, jfr. SAOB) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «forgodtbefinnende» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forgodtbefinnende» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).