forheng
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forheng n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hengende tøystykke som dekker for noe
Andre former[rediger]
- føreheng (nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| forheng | forhenget | forheng | forhengene | (bokmål/riksmål) |
| forheng | forhenget | forheng | forhenga | (bokmål) |
| eit forheng | forhenget | forheng | forhenga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||