forheng

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forheng n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hengende tøystykke som dekker for noe

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forheng forhenget forheng forhengene (bokmål/riksmål)
forheng forhenget forheng forhenga (bokmål)
eit forheng forhenget forheng forhenga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.