forkjøpe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

forkjøpe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. betale for mye for en vare
  2. kjøpe for mer enn man har råd til

Etymologi[rediger]

Sammensatt av for- + kjøpe.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forkjøpe, forkjøpa forkjøper forkjøpte har forkjøpt forkjøp, forkjøpe, forkjøpa forkjøpande forkjøpast (nynorsk)
å forkjøpe forkjøper forkjøpte har forkjøpt forkjøp forkjøpende forkjøpes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Relaterte termer[rediger]

Referanser[rediger]