forlegenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Knipe, i problemer
  2. Sjenanse
    Hun rødmet av forlegenhet.

Etymologi[rediger]

Fra forlegen + -het.

Antonym[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forlegenhet forlegenheten forlegenheter forlegenhetene (bokmål)
forlegenhet forlegenheta forlegenheter forlegenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]