forlegenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Knipe, i problemer
  2. Sjenanse
    Hun rødmet av forlegenhet.

Etymologi[rediger]

Fra forlegen + -het.

Antonym[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forlegenhet forlegenheten forlegenheter forlegenhetene (bokmål)
forlegenhet forlegenheta forlegenheter forlegenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

knipe
  • dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da
  • engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es
  • svensk: förlägenhet sv(sv)
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de
unnselighet
  • dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da
  • engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es
  • svensk: förlägenhet sv(sv)
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de
Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=forlegenhet&oldid=1130555»