formane

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

formane (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Gi formaning, snakke til noen om hvordan man bør gjøre i en situasjon.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk, av *mane.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å formane formaner formante har formant forman formanende formanes (bokmål/riksmål)
å formane, formana formaner formante har formant forman, formane, formana formanande formanast (nynorsk)
å formane, formana formanar formana har formana forman, formane, formana formanande formanast (nynorsk)