formering

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

formering m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Aktivitet som har som resultat at talet på individ aukar.
    Adam og Eva dreiv med formering.
    Å ta stiklinger er en metode for vegetativ formering av planter.
    Formeringa skjer etter at hoa har innteke eit måltid.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en formering formeringen formeringer formeringene (bokmål)
formering formeringa formeringer formeringene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

reproduksjon, forplanting

Etymologi[rediger]

Av formere + -ing.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.