fornærme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fornærme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre eller si noe som støter eller sårer, krysse personlige grenser, true noens integritet
    Han fornærma meg, han trodde ikke jeg kunne sy i en knapp.
    Ikke fornærm folks intelligens.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fornærme, fornærma fornærmar fornærma har fornærma fornærm, fornærme, fornærma fornærmande fornærmast (nynorsk)


å fornærme fornærmer fornærma har fornærma fornærm fornærmende fornærmes (bokmål)


å fornærme fornærmer fornærmet har fornærmet fornærm fornærmende fornærmes (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

Fra dansk fornærme («gå for nær»).

Oversettelser[rediger]