forsoning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forsoning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å skape et godt forhold etter en periode med uenighet eller uvennskap
    Se også: Google forsoning (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forsoning forsoningen forsoninger forsoningene (bokmål/riksmål)
forsoning forsoninga forsoninger forsoningene (bokmål/riksmål)
ei forsoning forsoninga forsoningar forsoningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]