forsverge
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
forsverge (bokmål/riksmål)
- sverge på at noe ikke er tilfellet
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (sterkt) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å forsverge | forsverger | forsverget | har forsverget | forsverg | forsvergende | forsverges | (bokmål/riksmål) |
å forsverge | forsverga | har forsverga | (bokmål) | ||||
forsvor | har forsvoret | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
fornekte
Referanser[rediger]
- «forsverge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «forsverge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).