fortielse

Norsk

Substantiv

fortielse m (bokmål), c (riksmål)

1. det med vilje å unnlate å omtale noe bestemt

Etymologi

Sammensatt av fortie + -else.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
fortielse	fortielsen	fortielser	fortielsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

unnlate å omtale noe

dansk: fortielse da(da) c engelsk: concealment en(en), suppression en(en), dissimulation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: dissimulation fr(fr) f italiensk: dissimulazione it(it)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förtigande sv(sv) n tysk: verschweigen de(de) n

Referanser

• «fortielse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fortielse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).