fortrolighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fortrolighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- tillitsfullt forhold mellom personer som betror seg til hverandre
- det å si noe som ikke skal fortelles videre, opplyse om noe som ikke skal være allment kjent
- godt kjennskap til og erfaring med
Andre former[rediger]
- fortrulegheit (nynorsk)
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en fortrolighet | fortroligheten | fortroligheter | fortrolighetene | (bokmål/riksmål) |
fortrolighet | fortroligheta | fortroligheter | fortrolighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
intimitet
|
|
kjennskap og erfaring med
|
|
Referanser[rediger]
- «fortrolighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fortrolighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).