fortrolighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fortrolighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. tillitsfullt forhold mellom personer som betror seg til hverandre
    1. det å si noe som ikke skal fortelles videre, opplyse om noe som ikke skal være allment kjent
  2. godt kjennskap til og erfaring med

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

Etymologi[rediger]

fortrolig + -het

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en fortrolighet fortroligheten fortroligheter fortrolighetene (bokmål/riksmål)
fortrolighet fortroligheta fortroligheter fortrolighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]