forunderlig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
forunderlig (bokmål/riksmål)
- som vekker undring
- I hagen så man de forunderligste blomstene, og ved de aller praktfulleste var det bundet sølvklokker som ringte, for at man ikke skulle gå forbi uten å legge merke blomsten. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- I hagen så man de forunderligste blomstene, og ved de aller praktfulleste var det bundet sølvklokker som ringte, for at man ikke skulle gå forbi uten å legge merke blomsten.
Andre former[rediger]
- forunderleg (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| forunderlig | forunderlig | forunderlig | forunderlige | forunderlige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| forunderlig | mer forunderlig | mest forunderlig | (bokmål/riksmål) |