forveksling

Norsk

Substantiv

forveksling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. forvirring
2. forbytting av noe mot noe annet

Etymologi

Sammensatt av forveksle + -ing.

Faste uttrykk

ligne til forveksling

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en forveksling	forvekslingen	forvekslinger	forvekslingene	(bokmål/riksmål)
forveksling	forvekslinga	forvekslinger	forvekslingene	(bokmål/riksmål)
ei forveksling	forvekslinga	forvekslingar	forvekslingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

forvirring

dansk: forveksling da(da) c engelsk: confusion en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förväxling sv(sv) c tysk: Verwechslung de(de) f

forbytting

dansk: forveksling da(da) c engelsk: confusion en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förväxling sv(sv) c tysk: Verwechslung de(de) f

Referanser

• «forveksling» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forveksling» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).