fransktalende

Norsk

Adjekiv

fransktalende (bokmål/riksmål)

1. som kan snakke fransk, spesielt om person som har språket som morsmål

Andre former

• fransktalande (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av fransk + talende.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
fransktalende	fransktalende	fransktalende	fransktalende	fransktalende	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

som snakker fransk

dansk: fransktalende da(da) engelsk: Francophone en(en), French-speaking en(en) finsk: ranskankielinen fi(fi) fransk: francophone fr(fr) mf italiensk: francofono it(it) m, francofona it(it) f

nederlandsk: Franstalig nl(nl) russisk: франкоязычный ru(ru) (frankojazýčnyj) spansk: francófono es(es) m, francófona es(es) f svensk: franskspråkig sv(sv), fransktalande sv(sv), frankofon sv(sv) tysk: französischsprachig de(de)

Referanser

• «talende» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fransktalende» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).