fremme
Utseende
Norsk
[rediger]Adverb
[rediger]fremme (bokmål/riksmål)
- i den forreste del av noe eller på et sted som ligger foran en selv i den retning man ser eller beveger seg
Andre former
[rediger]- framme (bokmål/nynorsk)
Etymologi
[rediger]Oversettelser
[rediger]i, på fremste delen
|
Verb
[rediger]fremme (bokmål/riksmål/nynorsk)
Andre former
[rediger]- fremje (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å fremme, fremma | fremmar | fremma | har fremma | frem, fremme, fremma | fremmande | fremmast | (nynorsk)
|
å fremme | fremmer | fremma | har fremma | frem | fremmende | fremmes | (bokmål)
|
å fremme | fremmer | fremmet | har fremmet | frem | fremmende | fremmes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «fremme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fremme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).