fremtanke
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fremtanke m (bokmål), c (riksmål)
- planlegging for fremtiden gjennom tanken
- De høieste menneskelige kræfter, fremtanke, forsorg, godhed, — kan vi ikke anse som underlegne i magt under blinde atom-kræfter. – Bjørnstjerne Bjørnsons og Christen Collins brevveksling: 1889-1909
- Sivilisasjon er avhengig av folk som har fremtanke.
- De høieste menneskelige kræfter, fremtanke, forsorg, godhed, — kan vi ikke anse som underlegne i magt under blinde atom-kræfter.
Andre former[rediger]
- framtanke (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: ˈfɾêm-
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
fremtanke | fremtanken | fremtanker | fremtankene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
planlegging for fremtiden gjennom tanken
|
|
Referanser[rediger]
- «fremtanke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «fremtanke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.