furte

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

furte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være påtagelig sur og irritabel, spesielt uten at de rundt en finner det på sin plass

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å furte, furta furtar furta har furta furt, furte, furta furtande furtast (nynorsk)


å furte furter furta har furta furt furtende furtes (bokmål)


å furte furter furtet har furtet furt furtende furtes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

furte

  1. Første person entall konjunktiv presens av verbet furtar.
  1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet furtar.
  1. Tredje person entall imperativ av verbet furtar.