gangstol
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gangstol m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- støttestol til å lære seg å gå med
- Sett ungen i gangstolen.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gangstol | gangstolen | gangstolar | gangstolane | (nynorsk) |
| en gangstol | gangstolen | gangstoler | gangstolene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Referanser[rediger]
- «gangstol» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gangstol» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.