geistlighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

geistlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (i flertall) Prestevidde personer.
  2. Egenskapen å være geistlig.
  3. Resultatet av å være geistlig.

Etymologi[rediger]

Fra geistlig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en geistlighet geistligheten geistligheter geistlighetene (bokmål/riksmål)
geistlighet geistligheta geistligheter geistlighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]