geistlighet

Norsk

Substantiv

geistlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (i flertall) Prestevidde personer.
2. Egenskapen å være geistlig.
3. Resultatet av å være geistlig.

Etymologi

Fra geistlig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en geistlighet	geistligheten	geistligheter	geistlighetene	(bokmål/riksmål)
geistlighet	geistligheta	geistligheter	geistlighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

prestevidde

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: clergy en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: prästerskap sv(sv) tysk: Geistlichkeit de(de) f