gni

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

gni (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. føre en overflate mot en annen gjentatte ganger
    • Liten bekk vil gnide
      stenens stygge ansikt hvitt,
      vasker den så jevn og tidt
      med bølgene som glider.
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
  2. spre noe utover en overflate ved hjelp av en annen overflate
    Gni salt og pepper på kjøttet.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å gni gnir gned har gnidd gni gniende gnis (bokmål/riksmål)
gnei (bokmål/riksmål)
gnidde (bokmål/riksmål)
å gni gnir gnudd har gnudde gni gniande gniast (nynorsk)
gnidde har gnidt (nynorsk)
gnei har gnide (nynorsk)

Oversettelser[rediger]