gni

Norsk

Verb

gni (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. føre en overflate mot en annen gjentatte ganger
   • Liten bekk vil gnide
     stenens stygge ansikt hvitt,
     vasker den så jevn og tidt
     med bølgene som glider. 
     – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
2. spre noe utover en overflate ved hjelp av en annen overflate

   Gni salt og pepper på kjøttet.

Andre former

• gnide (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å gni	gnir	gned	har gnidd	gni	gniende	gnis	(bokmål/riksmål)
		gnei					(bokmål/riksmål)
		gnidde					(bokmål/riksmål)
å gni	gnir	gnudd	har gnudde	gni	gniande	gniast	(nynorsk)
		gnidde	har gnidt				(nynorsk)
		gnei	har gnide				(nynorsk)

Oversettelser

føre overflater mot hverandre

dansk: gnide da(da) engelsk: rub en(en), grind en(en), gnide en(en) (foreldet) fransk: frotter fr(fr) nederlandsk: wrijven nl(nl)

svensk: gnida sv(sv) tysk: reiben de(de)