grunnsetning

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grunnsetning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (filosofi, logikk) setning man kan utlede et annet utsagn fra
  2. regel å leve etter; maksime

Bruksmerknad[rediger]

Må ikke forveksles med grunnsetting, som betyr «sette et skip på grunn».

Etymologi[rediger]

grunn + setning

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en grunnsetning grunnsetningen grunnsetninger grunnsetningene (bokmål/riksmål)
grunnsetning grunnsetninga grunnsetninger grunnsetningene (bokmål/riksmål)
ei grunnsetning grunnsetninga grunnsetningar grunnsetningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]