gryte
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gryte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (kjøkkenredskap) åpen, gjerne rund, metallbeholder, oftest med to hanker, til tilberedning av mat på kokeplade
Etymologi[rediger]
Fra norrønt grýta, beslektet med grjót
Uttale[rediger]
IPA: /²ɡryːtə/, [gry:`tə]
Avledede termer[rediger]
grytebiff, gryteferdig, gryteklar, gryterett, gryteskrubb, gryteulv
Faste uttrykk[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei gryte | gryta | gryter | grytene | (bokmål/nynorsk) |
gryte | gryten | gryter | grytene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
kokeredskap
Referanser[rediger]
- «gryte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gryte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.