gudbenådet

Norsk

Adjektiv

gudbenådet (bokmål/riksmål)

1. fra naturens side utstyrt med et spesielt talent innen et område

Etymologi

Sammensatt av gud + benåde.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
gudbenådet	gudbenådet	gudbenådet	gudbenådede	gudbenådede	(bokmål/riksmål)
gudbenådet	gudbenådet	gudbenådet	gudbenådete	gudbenådete	(bokmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

usedvanlig begavet

dansk: gudbenådet da(da), gudsbenådet da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gudabenådad sv(sv) tysk: Gottbegnadet de(de)

Referanser

• «gudbenådet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «gudbenådet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).