guttegæren

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

guttegæren (bokmål/riksmål)

  1. (barnespr., tradisjonelt om jente) som er vill etter gutter
    • Allerede nu fik hun ord paa sig for at være guttegæren. Og hun var ikke til at faa hjem om aftnene. Gang paa gang maatte Gunvald ut om kvelden, lete op datteren og hente hende hjem. 
      – De kloge jomfruer, side 93, 1918, Sigrid Undset
    • Hun er fryktelig jålete og guttegæren, og når de sykler til landhandleren, må Gro stoppe og kline på seg lebestift fem ganger på veien, så de kommer aldri frem. Og så røker hun Hobby. 
      – Ved fergestedet, side 85, 1985, Gerd Brantenberg

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av gutt + gæren.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
guttegæren guttegæren guttegærent guttegærne guttegærne (bokmål/riksmål)


Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
guttegæren mer guttegæren mest guttegæren (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]