høg

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

høg (bokmål/nynorsk)

  1. langt fra jordens overflate
    Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
  2. stor av vekst
    Han var høyest i klassen.
  3. med mye volum
    Naboen min spiller ofte høy musikk.
  4. (musikk) høyt på en toneskala

Andre former[rediger]

  • høy (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
høg høg høgt høge høge (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
høg høgere høgest (bokmål/riksmål)
høg høgare høgast (nynorsk)


Synonymer[rediger]

(langt fra jordens overflate) langt, hevet
(stor av vekst) lang, høyvokst, stor
(høyt på toneskala) lys

Antonym[rediger]

  • lav (bokmål/riksmål)
  • låg (bokmål/nynorsk)

(med lite volum) dempet
(lavt på toneskala) mørk, dyp

Oversettelser[rediger]