høvding
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
høvding m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Leder for folkegruppe
- Sitting Bull var hunkpapa-siouxenes høvding.
- (overført) Viktigste person innenfor en kultursjanger eller subkultur
- Trønderrockens høvding er Åge Aleksandersen.
- (uformelt) Tusenlapp, tusenkroneseddel
- Svi av en høvding på en tur på byen.
Andre former[rediger]
- hovding (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Avledet av norrønt höfðingi, nedertysk hoveding. Samme opphav som hoved.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein høvding | høvdingen | høvdingar | høvdingane | (nynorsk) |
| en høvding | høvdingen | høvdinger | høvdingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
- bondehøvding
- dikterhøvding
- fylkeshøvding
- gjestehøvding
- indianerhøvding
- landshøvding
- røverhøvding
- sigøynerhøvding
Oversettelser[rediger]
leder for folkegruppe
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
høvding c
Etymologi[rediger]
Fra hoved, fra norrønt höfðingi og nedertysk hoveding.