høvding

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

høvding m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Leder for folkegruppe
    Sitting Bull var hunkpapa-siouxenes høvding.
  2. (overført) Viktigste person innenfor en kultursjanger eller subkultur
    Trønderrockens høvding er Åge Aleksandersen.
  3. (uformelt) Tusenlapp, tusenkroneseddel
    Svi av en høvding på en tur på byen.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Avledet av norrønt höfðingi, nedertysk hoveding. Samme opphav som hoved.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein høvding høvdingen høvdingar høvdingane (nynorsk)
en høvding høvdingen høvdinger høvdingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

høvding c

  1. høvding

Etymologi[rediger]

Fra hoved, fra norrønt höfðingi og nedertysk hoveding.

Referanser[rediger]