habitt

Norsk

Substantiv

habitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Antrekk, klesdrakt

Etymologi

Fra latin habitus («en persons preg, beskaffenhet, tilstand»)

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• klesdrakt
• mundur
• uniform

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein habitt	habitten	habittar	habittane	(nynorsk)
en habitt	habitten	habitter	habittene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

antrekk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: asu fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: habit sv(sv) c (alderdommelig) tysk: habit de(de)

Referanser

• «habitt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «habitt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).