habitt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

habitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Antrekk, klesdrakt
    Se også: Google habitt (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra latin habitus («en persons preg, beskaffenhet, tilstand»)

Synonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein habitt habitten habittar habittane (nynorsk)
en habitt habitten habitter habittene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]