hagle

Norsk

Substantiv

hagle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. gevær som lades med haglepatroner

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei hagle	hagla	hagler	haglene	(bokmål/nynorsk)
hagle	haglen	hagler	haglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

type gevær

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: shotgun en(en) finsk: haulikko fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: hagelgevär sv(sv) c tysk: Schrotflinte de(de) f

Verb

hagle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. at det faller nedbør i form av hagl

   I går haglet det så bakken ble helt hvit.

2. komme tett (som hagl)

   Spørsmålene haglet på pressekonferansen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hagle, hagla	haglar	hagla	har hagla	hagl, hagle, hagla	haglande	haglast	(nynorsk)
å hagle	hagler	haglet	har haglet	hagl	haglende	hagles	(bokmål)
å hagle	hagler	haglet	har haglet	hagl	haglende	hagles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

komme nedbør

engelsk: hail en(en) finsk: sataa rakeita fi(fi)

tysk: hageln de(de) svensk: hagla sv(sv)