hagle

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hagle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. gevær som lades med haglepatroner

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei hagle hagla hagler haglene (bokmål/nynorsk)
hagle haglen hagler haglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hagle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. at det faller nedbør i form av hagl
    I går haglet det så bakken ble helt hvit.
  2. komme tett (som hagl)
    Spørsmålene haglet på pressekonferansen.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hagle, hagla haglar hagla har hagla hagl, hagle, hagla haglande haglast (nynorsk)


å hagle hagler hagla har hagla hagl haglende hagles (bokmål)


å hagle hagler haglet har haglet hagl haglende hagles (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]