halte
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
halte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Gå slik at et av beina blir belastet så lite som mulig.
- Etter taklingen haltet han av banen.
- Stemme dårlig, være inadekvat
- Sammenlikningen halter.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å halte, halta | haltar | halta | har halta | halt, halte, halta | haltande | haltast | (nynorsk)
|
å halte | halter | halta | har halta | halt | haltende | haltes | (bokmål)
|
å halte | halter | haltet | har haltet | halt | haltende | haltes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
belaste det ene beinet minst mulig
stemme dårlig
Verb 2[rediger]
- bøyningsform av hale
Referanser[rediger]
- «halte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «halte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.