heil

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

heil (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som en helhet, ikke oppdelt.
    Eg har vore i Spania i eit heilt år.
    Eg åt heile kaka.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt heill

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
heil heil heilt heile heile (bokmål/nynorsk)

Avledede termer[rediger]

Omsetjingar[rediger]