hildring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hildring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. et overnaturlig, uvirkelig eller drømmeaktig syn

Etymologi[rediger]

Av hildre + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en hildring hildringen hildringer hildringene (bokmål/riksmål)
hildring hildringa hildringer hildringene (bokmål/riksmål)
ei hildring hildringa hildringar hildringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]