hoff

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hoff n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. samlebetegnelse på de kongeliges eller en monarks boligområder og de menneskene som arbeider med å hjelpe disse med deres oppgaver; en monarks hjemlige omgivelser
    • “Jeg har aldri hørt om den før!” sa hoffmannen. “Den er aldri blitt presentert ved hoffet!” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hoff hoffet hoff hoffene (bokmål/riksmål)
hoff hoffet hoff hoffa (bokmål)
eit hoff hoffet hoff hoffa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]