horisontal

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra horisont

Adjektiv[rediger]

horisontal (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bortover, som følger horisonten
    Sett ei horisontal list på veggen.
    Kjolen har horisontale striper.

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
horisontal horisontal horisontalt horisontale horisontale (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
horisontal meir horisontal mest horisontal (nynorsk)
horisontal mer horisontal mest horisontal (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

horisontal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) (vanligvis i bestemt for entall) Vannrett kroppsposisjon, fortrinnsvis i sengen; legge seg
    Jeg tror det er på tide å innta horisontalen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) horisontal horisontalen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]