inderlighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

inderlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være inderlig.
  2. Resultatet av å være inderlig.

Etymologi[rediger]

Av inderlig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en inderlighet inderligheten inderligheter inderlighetene (bokmål/riksmål)
inderlighet inderligheta inderligheter inderlighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]