inkvisisjon

Norsk

Substantiv

inkvisisjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. rettslig undersøkelse, eller forhør, av formodede kjettere

Etymologi

Fra latin inquisitio («undersøkelse»)

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein inkvisisjon	inkvisisjonen	inkvisisjonar	inkvisisjonane	(nynorsk)
en inkvisisjon	inkvisisjonen	inkvisisjoner	inkvisisjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

historisk, strengt, forhør i kirkens regi

dansk: inkvisition da(da) c engelsk: inquisition en(en) c finsk: inkvisitio fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: inkvisition sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «inkvisisjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «inkvisisjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).