intrikat

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Adjektiv[edit]

intrikat (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. innviklet; vanskelig; vrien
    Jernskapet hadde en intrikat låsemekanisme.
    Ho viste meg nokre intrikate øvingar.

Grammatikk[edit]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
intrikat intrikat intrikat intrikate intrikate (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
intrikat meir intrikat mest intrikat (nynorsk)
intrikat mer intrikat mest intrikat (bokmål/riksmål)

Oversettelser[edit]