irettesette

Norsk

Verb

irettesette (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. påpeke direkte overfor noen at man finner denne personens oppførsel feil, upassende el.lign.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å irettesette	irettesetter	irettesatte	har irettesatt	irettesett	irettesettende	irettesettes	(bokmål/riksmål)
å irettesette	iretteset	irettesette	har irettesett	irettesett, irettesette	irettesettande	irettesettast	(nynorsk)
					irettesetjande	irettesetjast	(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

kritisere eller klandre for upassende oppførsel

dansk: irettesætte da(da) engelsk: admonish en(en) finsk: ojentaa fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «irettesette» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «irettesette» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).