irrgang

Norsk

irrgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(nå mest overf.) lang og kronglete vei som ikke nødvendigvis fører noe sted eller der man lett kan gå seg vill

Sammensatt av irr + gang , der første ledd er fra tysk irre («villfarende»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein irrgang	irrgangen	irrgangar	irrgangane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

labyrint