iskelet
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]iskelet
Etymologi
[rediger]Fra osmantyrkisk اسكلت (iskelet) < fransk squelette eller gresk σκελετός (skeletós).
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | iskelet | iskeletler |
| akkusativ | iskeleti | iskeletleri |
| dativ | iskelete | iskeletlere |
| lokativ | iskelette | iskeletlerde |
| ablativ | iskeletten | iskeletlerden |
| genitiv | iskeletin | iskeletlerin |
Uttale
[rediger]- IPA: [iscɛˈlɛt]