ivre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

ivre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ha sterk interesse for noe, være ivrig etter noe

Etymologi[rediger]

Fra dansk, opprinnelig fra nedertysk iveren

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ivre, ivra ivrar ivra har ivra ivr, ivre, ivra ivrande ivrast (nynorsk)


å ivre ivrer ivra har ivra ivr ivrende ivres (bokmål)


å ivre ivrer ivret har ivret ivr ivrende ivres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]



Fransk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ivre m (f ivre, m flertall ivres, f flertall ivres)

  1. full, beruset

Uttale[rediger]

Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]