jangle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

jangle

  1. oppføre seg useriøst.
  2. tøyseprate, jatte, argumentere uten retning.
  3. gå å slenge, gå ustøtt.
  4. sverme.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å jangle, jangla janglar jangla har jangla jangl, jangle, jangla janglande janglast (nynorsk)


å jangle jangler jangla har jangla jangl janglende jangles (bokmål)


å jangle jangler janglet har janglet jangl janglende jangles (bokmål/riksmål)

Døme[rediger]

  • Du berre janglar.
  • Han kom janglende nedover bakken.

Avløserord (Synonymer)[rediger]

tøyse, tullprate, hangle

Språkhistorie[rediger]

Muligens påvirka av hangle. Kanskje et slags lydord.

Faste uttrykk[rediger]

å jangle på vollæne (Fredrikstad).