janitsjar

Norsk

Substantiv

janitsjar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. elite-infanterisoldat som tjente som livvakt for den osmanske sultanen

Etymologi

Fra tysk Janitschar, som igjen kommer fra tyrkisk yeniçeri

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein janitsjar	janitsjaren	janitsjarar	janitsjarane	(nynorsk)
en janitsjar	janitsjaren	janitsjarer	janitsjarene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

livvakt for den osmanske sultanen

engelsk: janissary en(en)

Referanser

• «janitsjar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «janitsjar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Eksterne lenker

• Wikipedia på bokmål: janitsjar og Wikipedia på nynorsk: janitsjar – leksikonoppføringer