kartlegging
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kartlegging m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en kartlegging | kartleggingen | kartlegginger | kartleggingene | (bokmål/riksmål) |
kartlegging | kartlegginga | kartlegginger | kartleggingene | (bokmål/riksmål) |
ei kartlegging | kartlegginga | kartleggingar | kartleggingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
kartlegge et område
grundig undersøkelse