kavalér

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kavalér m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (gammelmodig) kjæreste, fast ledsager
    Kari har fått seg ny kavalér
  2. (historisk) hoffmann, hoffunksjonær, ridder
    Kongen måtte støtte seg på kavalérene for å beholde kontrollen over riket


Uttale[rediger]


Etymologi[rediger]

Fra fransk chevalier, «ridder».

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kavalér kavaléren kavalérar kavalérane (nynorsk)
en kavalér kavaléren kavalérer kavalérene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]