keman
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]keman
Etymologi
[rediger]Fra osmantyrkisk كمان (keman) < persisk کمان (kamân).
Uttale
[rediger]- IPA: [cɛˈmɑn]
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | keman | kemanlar |
| akkusativ | kemanı | kemanları |
| dativ | kemana | kemanlara |
| lokativ | kemanda | kemanlarda |
| ablativ | kemandan | kemanlardan |
| genitiv | kemanın | kemanların |