kemik
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]kemik
Etymologi
[rediger]Fra osmantyrkisk كمیك (kemik) < urtyrkisk *kemük.
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | kemik | kemikler |
| akkusativ | kemiği | kemikleri |
| dativ | kemiğe | kemiklere |
| lokativ | kemikte | kemiklerde |
| ablativ | kemikten | kemiklerden |
| genitiv | kemiğin | kemiklerin |
Uttale
[rediger]- IPA: [cɛˈmic]